Blogg ja.. hva var det igjen?

Nå har jeg vært hjemme i to uker, og det føles som om USA aldri skjedde, samtidig som jeg ikke på noe måte føler at jeg har sklidd inn i "det gamle livet mitt" igjen. Det har skjedd så mye, noe godt, annet helt forferdelig, siden jeg kom hjem, og jeg klarer virkelig ikke å samle hodet mitt rundt noe som helst. 

Omvendt kultursjokk, sier de.

Jævelig frustrerende, sier jeg.

Jeg har blitt 18, jeg har innsett hvor mye man kan forandre seg på et år,og hvordan noen ting alltid forblir de samme, jeg har fått en kraftig påminnelse om at de rundt oss ikke kommer til å være der bestandig, og jeg har blitt storesøster for andre gang. Alt på to uker. 

Sånn som hodet mitt snurrer rundt seg selv og fortsatt fungerer best på engelsk tenker jeg jeg avslutter med å meddele at

det er jaggu' godt det er ferie!

- Elly

Om et par timer forlater jeg USA, dere... Og i morgen tidlig lander jeg i Norge.

 

Tusen takk til alle som har fulgt bloggen min i år, jeg håper dere har fått noe ut av den :)

Om jeg kommer til å fortsette vet jeg ikke, men jeg skal prøve, høres det bra ut? Testblogge, liksom? Haha!

Vi snakkes fra Nooooorgeee <3

- Elly

I går hadde jeg noen venner over for å si litt ordentlig hadet, og familien som bor i nærheten dukket også opp :) Det var veldig koselig, men også veldig trist, siden det mest sannsynlig er siste gang jeg noengang ser noen av disse fine menneskene igjen.







Fin gjeng!

Mrs. Arthur kom også! Hun jobber på skolen, og er en av de jeg har hatt mest kontakt med der i år, så det var veldig fint :)

Verdens beste tante Karen!

Vertsmor Amy!

Jeg storkoste meg! I dag skal jeg pakke, det blir rart. I morgen er det graduation og diverse etterfester også på mandag skal jeg hjem! Hjelp, så fort tiden går nå!

- Elly

I dag var min siste dag på high school. Det er over. Jeg føler meg uendelig trist og rett og slett helt tom. Dagen i dag har vært helt forferdelig, men fortsatt så fin. Det var tårer over alt, tårer av tap, savn og ren kjærlighet. Jeg hadde aldri trodd det skulle være vanskeligere å dra hjem enn å dra hit. Jeg ser tilbake på de siste 10 månedene og alt jeg klarer å få frem er wow. 













Tiden min på Oak Hill har vært helt magisk, og jeg kunne ikke bedt om en bedre gjeng med lærere, elever, trenere og ikke minst VERTSFAMILIE. Jeg har fortsatt vansker med å innse hva jeg egentlig har fått vært med på. Ingenting jeg noengang kan klare å få ned på papir vil noengang være godt nok til å forklare hvor fantastisk dette har vært. Hvor mye jeg har lært om USA, verden og ikke minst meg selv. Jeg vil ha dette skoleåret med meg bestandig, den lille landbruksstaten har fått en solid plass i hjertet mitt. 

Once an Eagle, always an Eagle. Goodbye Oak Hill

- Elly

 

På søndag var jeg med på noe STORT dere! Vertstante og onkel tok meg nemlig med på det årlige racet The Indianapolis 500. Jeg har bare to ord, de er fart og stemning. Seriøst. 





... Første gang bilene (under) kjører forbi tenker du at det er jo fort, men ikke noe spesielt liksom, helt til du forstår at det er en test runde og de kommer rundt en gang til og du kjenner det vibrerer i luften rundt deg. Det er fett.



Folk som drar hit er gjerne "stamkunder" og kommer hvert år, det lager litt ekstra stemning, ettersom alle er superinteresserte!

Litt kult var det også at de tre krasjene som hendte (Ingen ble skadet, og det er langt færre enn vanlig) var rett ved der jeg satt!

Under ser du en veldig fornøyd vertsonkel Courtney. Han og Tante Heather har vært her hver gang i typ 20 år, haha!



Vinneren i år ble Tony Kanaan, det var første gang han vandt, og første gang han faktisk kjørte HELE runden i "seiersbilen". Veldig gøy!

Jeg storkoste meg! Opplevelse for livet!

Det må nesten også nevnes at jeg har en veldig fornøyd pappa som får T- skjorte som er kjøpt PÅ RACET til tirsdag, haha!

- Elly

... They hatin'

...Sånn kan det gå! Ser dere om en uke!

- Elly

EN UKE TIL HJEMREISE.

Herregud, hvor ble tiden av? Jeg sitter her nå og pakker hele livet mitt i esker for andre gang på et år (mengden har økt bektraktelig siden sist, hehe) og tenker tilbake på hva jeg egentlig har gjort i år. Jeg tror det nettopp gikk opp for meg hvor sykt det her egentlig er, og ikke minst, at jeg klarte det. Jeg har drømt om dette siden jeg var 12 år og fikk en STS brosjyre i et TOPP blad, og nå sitter jeg er, og har klart det. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært stoltere av meg selv. Jeg føler meg med et rolig og klar for det som måtte kommer, for klarer jeg det her, da klarer jeg hva som helst.

Om en uke er jeg på vei til mitt lille Norge, og jeg kjenner allerede det kribler i magen ved tanken på en flyvertinne som over en sprakende høytaller ønsker oss velkommen til Gardemoen, Oslo. Jeg skal hjem. Jeg skal kunne snakke norsk til folk som forstår hva jeg sier. Jeg vil kunne se og prate med Ole- Marius, mamma og pappa ansikt til ansikt for første gang på nesten et år. Jeg skal gjøre ufornuftige ting med de beste vennene i hele verden, og klarne hodet på favorittstedet mitt i hele verden, Skåtøy. (Og jeg har reist en del nå, så det sier litt at vakre, lille Skåtøy troner på den lista, haha) Men det jeg gleder meg aller mest til, det er å ikke være utlendingen og ho som ingen forstår lenger. Jeg gleder meg så uendelig mye til å føle at jeg hører til!

Men baksiden av medaljen er at mitt Amerikanske drømmeliv nærmer seg slutten med stormskritt. Jeg har hatt det så fantastisk bra, og jeg må stadig klype meg selv i armen for å forstå at dette faktisk skjer, haha. Jeg har møtt mennesker som forandret meg på mange måter, både på godt og vondt, og havnet i situasjoner jeg aldri ville blitt utsatt for i Norge. Igjen, på både godt og vondt. Alt dette har på en måte eller en annen lært meg noe, og jeg sitter her nå som en helt annen person en hva jeg var for ti måneder siden. De siste månedene har så og si alle jeg kjenner bommet på alderen min, senest i går trodde en venn av Vertsonkel at jeg var 23 (og jeg bare: Nei.), og jeg føler det går mye på måten jeg prater og håndterer ting på. Jeg vet hvem jeg er og hva jeg står for. Jeg trenger ikke noen andre til å fortelle meg hva jeg kan og ikke kan lenger, jeg vet jeg kan klare meg selv. Men jeg vet også at jeg klarer meg mye bedre med den trygge støtten fra familie og venner. Dette året har lært meg mye, men det aller viktigste jeg har lært, er at jeg har fantastiske mennesker rundt meg, mennesker som er der uansett. Mennsker jeg kan ringe midt på natten fordi jeg trenger en venn, eller som sender meg et brev bare for å fortelle meg at de er glade i meg. 

Når jeg dro var jeg så lei alt og alle og syntes livet mitt i lille Kragerø var det mest tragiske noensinne, nå vet jeg at jeg ikke ville byttet oppveksten min mot noen annen. Du må nesten dra bort litt for å innse hva du faktisk har.

Dette bildet er tatt rett før jeg satte meg på flyet mot det som skulle bli mitt livs vakreste eventyr så langt. Det er egentlig veldig interessant å se tilbake på de siste timene jeg ahdde i Norge og sammenligne de med hva jeg vil gjøre de siste timene her. Det er rart hvor mye som kan skje med en person på så kort tid. For 10 måneder er ikke lenge i det hele tatt, og hvis du bare skal huske et tips jeg noengang gav angående utveksling, la det være dette:

- Det er ikke et år av et liv, men et helt liv på et år.

Jeg håper så mange som mulig finner motet til å følge en drøm og se noe nytt. Det gir deg så mye mer enn hva du tror!

- Elly

Som dere kanskje har fått med dere, gjorde jeg Track and Field, som kan minne om friidrett, i vårsemesteret, og i dag fikk jeg tilsendt noen fine bilder fra sesongen! De tenkte jeg jeg skulle dele med dere, så her har dere et lite bildedryss fra en bra sesing med fine lagkamerater!











Hahaha!







Dette er min favoritt! Sjekk de kule spikes'ene mine da! :D

Alle bildene er tatt av Brittany Southworth, sjekk henne ut HER

- Elly

Hello, hello!

Nå satt jeg her tidligere og skypet med farmor og pratet om hva vil har gjort den siste tiden. Farmor har en tendens til å like å høre hvordan jeg har det og sånn skjønner dere, hyggelig med så mye oppmerksomhet helt for meg selv! Men det var litt dårlig kvalitet på Skype i dag, så jeg tenkte jeg skulle bruke det sinnsykt gode WebCameraet mitt og vise dere alle (men spesielt farmor) hvor fin jeg er. 

Har også skjønt at hverdagen min er nteressant for dere å lese om (Høhø, tror dere ja. Dumme mennesker), så da tenkte jeg i samme slengen å dele hva jeg har gjort i dag. Photoshoot med meg seeeelv<33

Her leker jeg hot da: Har lært meg det at så lenge jeg er utlending er jeg digg uansett, så da tenkte jeg at "Jeg spiser sånne som deg til frokost"- blikket ikke ødela noe som helst.

Her i USA blir det sett på som attraktivt å se ut som en feit fisk.. litt sånn her:

Og når jeg innser hvor sinnsykt stygg jeg er fant jeg frem "Jeg hater alt og alle"- smilet mitt. Peeen <33

Etter dette fant jeg ut av at du kan se tilbake på bildene du har tatt i galleriet, og da ble jeg sittende slik i et par minutter...

Wow... Bare, wow.

MEN SÅ DERE!! Så fikk jeg en melding! 

Herregud, jeg har et liv, WHOHOOO! SÅ glad ble jeg!

Meldingen var dritinteressant også, "Dinner's ready" fra vertsfar<33

Så, hvor mange vil at jeg skal fortsette med denne hverdagsbloggingen? Jeg mener, hvis jeg finner tid i den sykt hektiske timeplanen min da, så klart. 

Og til dere som lurer, JA bildene er tatt på mitt rom. På gulvet. I mørket. Fint det<33

- Elly

Hei dere!

Håper alle hadde en knall dag i verdens beste Norge i går og spiste en is for meg og :)

Min dag var veldig annerledes, men fortsatt veldig fin! Jeg lagde skoleboller (tok tre dager... herregud) og tok med flagg og det jeg hadde igjen av melkesjokolade på skolen! Der var alle helt med og folk hadde pyntet seg og vi spilte nasjonalsangen og greier. Kjempegøy! Bildedryss fra dagen:

Vi fikk de fleste lærerne til å posere med flagg od nordmann mat, haha!

Flagget gikk også på rundgang i klassen vi feiret 17. Mai i, klassen til Sarah's onkel, som jeg også feiret Halloween med!



Sarah!

Et lite utvalg amerikanske high school elever:





Også oss da!

Etter hvert fant vi ut av at vi måtte ha med begge flaggene, siden vi tross alt er i USA! :D







Alle ble spist, gitt! Stas!

Her har dere tre gode grunner for hvorfor Mr. McDivitt er favoritt læreren min! Hahaha!





Døøør av latter! Hahaha!



Til og med rektor (Sarah's pappa) var overbegeistret over mine fantastiske kokkekunster!



Blikket vi fikk når vi sa smil.. hahaha!

Ellers hoppet jeg rundt og plaget personalet! Haha!

Her spilte vi av nasjonalsangen.. Mrs. Arthur var rett opp og stod sånn til sangen var ferdig, hun la til at ho syns sangen var veldig fin.. hahaha! Søtt!

Jadda, så!

Svømmetreneren vår måtte selvfølgelig også få smake!



Han likte det!

Jeg måtte jo posere under den flotte ørnen vår! Dette er ved bassenget vårt :)

Dagen ble avsluttet med en Elly og Sarah photo session på Mr. McDivitt's kontor, haha!



Sarah har et stort talent! Spiser sjokolade fra kneet, haha!

Erika er yngre enn oss og var ikke med, så jeg måtte få ho til å posere i bilen før vi skulle hjem, haha!

Vertsfar hilser også!

Gratulerer med dagen i går, kjære Norge!

- Elly

Les mer i arkivet » Juni 2013 » Mai 2013 » April 2013

Hei! Jeg reiser som utvekslingsstudent til USA til høsten med STS og dette er måten jeg vil fortelle om året mitt på! Jeg er lidenskapelig opptatt av fotografering og utfordringer som setter kreativiteten min på spissen. Detaljfrik. Perfeksjonist. Temperamentsfull. Det største kaoset du noengang vil møte. Kontakt: elly.kit@hotmail.com
. bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits