Ikke tren fordi du må, tren fordi du kan

Hei dere! 

Dette blir et litt personlig innlegg, men jeg må bare få det ut! Er det noe jeg bare elsker med å ha blogg, er det å kunne få ut all fustrasjon og alle tanker og følelser uten å måtte la det gå ut over en enkeltperson. (selv om det plutselig blir veldig offentlig på en blogg da, haha)

Siden jeg var 11 år gammel har jeg hatt store smerter i knærne mine. Begge to. Det begynte på en håndballtrening, og hver gang jeg sier nettopp det får jeg alltid svaret: "Har du noen gang møtt en håndballspiller uten dårlige knær, kanskje?" da var det liksom ikke så farlig da. Siden jeg var dum nok til å spille håndball liksom. Mamma og pappa tok meg med til x anntall leger, spesialister og andre folk i hvite frakker som mente de kunne hjelpe meg. Jeg har fått uendelig mange diagnoser opp igjennom. Jeg har hatt slatters. Så var det miniskene mine. (helt til diverse røngten, MR og jegvetikkehva beviste at det ikke var tilfellet.) Det har vært korsbånd, leddbånd, støttemuskulatur og noe feil med hvordan lårbeintet er festet til kneet ellernoesånt.

Jeg hadde en stor lidenskap til, svømming. Den følelsen av å stå på kanten av bassenget, lukke øynene, kjenne den sterke lukten av klor rive deg i nesen, spenne hver eneste muskel du har i hele kroppen, og så, i det du lar beina dine sparke fra med all din makt og bare venter på at det klare, kalde vannet skal ta deg i mot, slutte og tenke og bare gjøre det du er best til. Du tenker ikke, du bare svømmer. Det er den beste følelsen jeg kan oppnå. bare av å skrive dette kjenner jeg hårene reise seg i nakken og jeg får et drag i magen. Et drag etter vann, etter å bare slå på repeat og svømme til du ikke kalrer å løfte armene over hodet lenger. Og så litt til. Men det sier jo seg selv at hvis ikke knærne dine fungerer, så klarer du ikke å svømme på et slikt nivå heller. Det å ringe treneren min og si at jeg måtte slutte er det tøffeste jeg noen gang har gjort. Jeg gråt da, og jeg gråter nå, bare av tanken. Jeg mistet en veldig stor del av livet mitt den dagen. Jeg tar meg enda i å tenke "hva om du ikke hadde trengt å slutte? Hvor hadde du vært i dag da?" Men jeg blir bare lei meg av å tenke sånn. Så jeg prøver å la vær.

For et- to år siden fikk både jeg og foreldrene mine nok, og vi dro til Nimi i Oslo. Det er Norsk Idrettsmedisinsk institutt for dere som ikek visste det. Det er de som sørger for at idrettsnorge fortsatt lever. På en måte ;) Her fikk Jeg vite at alt jeg trengte var triggerpunktsbehandling. Nei, jeg tuller ikke. Nå var jeg 15 år gammel. I Mars i år dro jeg til en helt herlig fysioterapeut som jeg fort forstod hvorfor hadde en lang venteliste. Hun hjalp meg til å bli meg igjen. Det har gjort uendelig vondt og tatt nesten to måneder, men vet du hva? Jeg er symptomfri. Jeg er 17 år og kan for første gang på seks år løpe de rundene i Studsdalen som jeg har så lyst til å løpe uten at det gjør noen verdens ting. 

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger i løpet av de seks årene jeg satt og så på såkalte inspirasjonsbilder på Weheartit eller leste diverse blogger der innehaveren bare eeelsker å løpe og oppfordrer alle andre til å gjøre det samme og grått fordi jeg ikke kunne. Jeg klarte det ikke. Kroppen min fungerte ikke slik den skulle. 

Neste gang du sitter å stirrer stygt på Fotballfrue eller Kristina Andersen og tenker "Hvor i alle dager får du egentlig den inspirasjonen fra? DET ER IKKE DEILIG Å TRENE." (for jeg vet du gjør det ;)), så prøv å tenk deg hvordan det hadde føltes å ikke ha et valg. Hvordan ville du følt det hvis du hadde uendelig lyst til å løpe til du falt om, men ikke kunne på grunn av feil eller mangler med din egen kropp og helse? Tenk deg hvor utrolig heldig du er, som faktisk kan! Jeg har dager da jeg heller vil ligge en halvtime lenger under dyna på en fridag, men la oss se det i øynene, du blir ikke noe mer uthvilt av den halvtimen i senga. Men hva om du løper deg en tur i stedet? Det trenger ikke gå fort, det trenger ikke å være langt, 20 min før frokost er bedre enn ingenting. Og jeg lover deg at du føler deg helt sykt bra etterpå.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg kikket stygt bort på løpeskoa og snudde meg i senga når jeg våknet i dag. Men så tenkte jeg på alle de gangene jeg har sittet og grått av smerte og på grunn av følelsen av hvor urettferdig det var at ikke jeg også kunne. Så da stod jeg opp, og løp. Så nå ligger jeg her på hverandaen og tøyer ut da, svett, usminket og utslitt. Men fortsatt helt sykt lykkelig.

Og vet du hva? Jeg har kjøpt klippekort i svømmehallen. Og det føles helt fantastisk det også.



Jeg håper du tok deg tid til å lese hva jeg skrev, og ikke bare kikket på bildene og tenkte "oi, ho var rosa"...

- Elly

13 kommentarer

Husmortips

11.06.2012 kl.12:24

Flott innlegg du har skrevet her. Det er så deilig å løpe, iallefall følelsene som kommer etterpå :) Stå på videre :)

Elly i USA

11.06.2012 kl.12:25

Husmortips: Tusen takk! Jeg kunne ikke vært mer enig :)

Marie

11.06.2012 kl.12:45

Kjempefint det du har skrevet :)

Har slitt/ sliter enda med endel feil i kroppen som gjør at jeg ikke kan gjøre alt jeg vil.

men løp en tur i forrige uke :D første gang jeg har greid å løpe i år uten å ikke kunne gå dagen etter, føltes herlig selv om det bare var en kort tur..

passion4lifeandtravel

11.06.2012 kl.12:48

Jeg tok meg absolutt tid til å lese det hele...jeg synes det er fantastisk at du har blitt så bra...og jeg vet mye om hva du skriver om...har drevet aktiv idrett hele libvet og hatt mye problemer med knærne, første operasjon hadde jeg da jeg var 17,(hatt flere i mellom også) og den siste i fjor og småhalter litt ennå, og kan ikke løpe som jeg elsker, eller drive med kampsport, men jeg kan danse noe som jeg også elsker.

Triggerptk behandling er fantastisk behandling der det er aktive triggerpkt, og jeg er så glad for at du fikk hjelp og kan løpe igjen :-)...jeg vet hvor mye det betyr <3

helt klart...trening skla være noe man gjør fordi man har lyst og ikke fordi man må <3

Ha en super dag...bildene var også herlige(og rosa <3)!!!

Elly i USA

11.06.2012 kl.12:50

passion4lifeandtravel: Nå ble jeg utrolig glad! Tusen takk for gode ord, og jeg håper du en dag vil få tilbake den følelsen jeg har nå :D

Elly i USA

11.06.2012 kl.12:51

mariehogmoen: Tusen takk! Det er ikke lengden det kommer ann på, det er det at du faktisk gjennomførte! Stå på og masse masse lykke til! :D

Lene Nilsen

11.06.2012 kl.13:03

Må bare si at du skrev et kjempe bra innlegg! Skjønner godt at du synes det er herlig å være symptom fri da!:)

Ha en fin dag videre! :)
Jeg pleier å trene litt på treningssenter fordi jeg ikke klarer å løpe ute, eller noe sånt, og gå er jeg ikke spesielt glad i, men jeg har alltid ønsket å svømme, gjorde det når jeg var mindre, men nå tørr jeg ikke lenger, fordi jeg tørr ikke å kle meg til badetøy når det er andre mennesker der, så det er litt kjipt :/... Men men. Skjønner hva du skal frem til med innlegget og det var et bra innlegg :)

Men jo. Jeg lurte på en ting, jeg skrev et innlegg i går som er et veldig sterkt innlegg fra min side, bare det at jeg har klart å skrive det synes jeg er utrolig. Det tok meg lang tid før jeg klarte å skrive dette og det er jo bare en brøkdel av hva jeg egentlig burde fortalt. Men resten kommer kanskje en annen gang. Men så prøver jeg å få dette innlegget til å spre seg litt da, ikke for å få oppmerksomhet eller noe sånt, men for å vise hvordan ting kan være og hvor slemme folk faktisk kan være! så lurte på om kanskje du kunne hjelpe meg med det. http://linnpuus.blogg.no/1339361372_du_er_stygg_feit_og_b.html

Elly i USA

11.06.2012 kl.14:12

Linn Therese: Vet du hva? Det er kun du som bryr deg om hvordan du ser ut i det badetøyet i svømmehallen :) Og du skal jo bare være under vann uansett? Ta deg en tur du, det tror jeg går så bra at :D

passion4lifeandtravel

11.06.2012 kl.21:58

Hei igjen!

Så kos at du ble glad for kommentaren...he he....jeg var litt stresset på jobb da jeg skrev den, hadde egentlig ikke tid til å skrive, men hadde så lyst til å kommentere...fordi jeg ble så glad over at knærne dine har blitt så bra og nå kan svømmes og løpes med <3...så det snek seg inn noen rare ord...forbyttede bokstaver...det gikk i hundre...mens jeg svarte på jobbtelefoner samtidig :-)

Ønsker deg all lykke og treningsglede i hele verden <3

Elly i USA

12.06.2012 kl.13:48

passion4lifeandtravel: Jeg blir alltid glad for sånne gode kommentarer :) Haha, det var da utrolig frekt av kundene dine å ringe mens du var opptatt? ;)

Tusen takk, igjen, og det samme til deg!<3

Anneee

13.06.2012 kl.18:06

Jeg er så glad i deg kjære <3 Det betyr utrolig mye for meg at du faktisk har blitt såpass bra og kan få den følelsen som jeg hater å skaffe meg <3

ps: No one had the heart to tell Steve the truth. Well, the truth is I love you :*

Elly i USA

13.06.2012 kl.20:57

Anneee: Jeg bare elsker deg og det at du alltid får meg til å smileeee! :D Og, bare vent, du skal LÆRE deg å like det! Hoho :D

Skriv en ny kommentar

Elly i USA

Elly i USA

17, Kragerø

Heisann! Jeg er utvekslingsstudent i USA skoleåret 2012/2013 med STS High school. Jeg bor i Wabash, Indiana og dette er måten jeg vil fortelle om året mitt på! Jeg er lidenskapelig opptatt av fotografering og utfordringer som setter kreativiteten min på spissen. Detaljfrik. Perfeksjonist. Temperamentsfull. Det største kaoset du noengang vil møte. Om ikke annet er oppgitt: © Elly Kittilsen på alle bilder/videoer/tekster Kontakt: elly.kit@hotmail.com

. bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits