"You are just way to harsh on yourself"

Amerikansk tid: 8:28 p.m

Det var som om hele klasserommet stirret meg i senk og tenkte nyaktig det samme. Minuttene etter at kunstlreren min sa 8 sm ord som egentlig ble ganske brutale fltes utrolig lange.

Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, jeg ble ganske enkelt helt paff. Hva svarer man til det da? Nr man daglig leser om folk som drar hjem pga. drlige vertsforeldre og psykisk og fysisk mishandlig i lpet av utvekslingsret sitt, et r som er ment til vre the time of your life, da har jo ikke jegnoe klage p? Jeg har det jo kjempefint. Det er klart jeg skule gjort mye for en filmkveld med bestejentene eller ligge i armkroken til kjresten igjen, men jeg lider jo ikke akkurat. Jeg har snart vrt her i en mned, det har gtt vanvittig fort. Egentlig, s gr det s fort at jeg blir litt redd av tanken p at dette ret en dag er over. Jeg vil ikke at drmmelivet skal ta slutt, virkelig ikke. Men akkurat n, s fler jeg at jeg lever en annens liv. Jeg har et lneliv. Et lneliv jeg begynner bli skikkelig glad i.

Jeg har en helt fantastisk vertsfamilie, de behandlet meg som en av dem fra dag 1, og flelsen av ha sstre, den er bedre enn jeg noengang har kunnet forestille meg. (Ikke det at de mler opp med broder'n alts, men det er et godt andrevalg ;)) Jeg har tidenes rom med eget bad og walk- inn, jeg har familie og venner i Norge som sttter meg 230% og som alltid er der for meg, uansett nr p dgnet jeg mtte trenge det. Det gjr egentlig alt mye lettere, for jeg er nemlig ikke en helt vanlig utvekslingsstudent.. nr jeg har hjemlengsel, s er det eneste som hjelper kontakt med de hjemme. Alt annet blir bare feil.

Men n lurer du kanskje p hvorfor kunstlreren min sa dette til meg? Det er fordi jeg pstod at jeg egentlig har tatt den lette utveien, ved dra til et land der de snakker et sprk jeg kan, og at jeg har en s fin familie at det jeg gjr, egentlig ikke er noe skryte av. Da ble Mrs. Trejo morsk. Men jeg syns helt rlig at en mned uten Norge, det er lett. Om jeg fortsatt er her om 4-5 mneder, da er jeg tff. Og hvis jeg gjenneomfrer denne galskapen, da lover jeg aldri undervurdere meg selv igjen. For det krever en del, og jeg har s vidt startet. S hvorfor fler jeg fortsatt at jeg egentlig ikke driver med noe nevneverdig? Jeg mener, jeg har det jo egentlig mye bedre enn dere hjemme. Jeg ser og opplever ting hver dag, mange av dere aldri fr se. S egentlig, s fler jeg meg bare heldig. Og at det er de som ikke dro, som er stakkarene her, for jeg ville aldribyttet dette her mot Krager Vgs.

Eneste jeg savner, og som plager meg, det er savnet etter venner og familie, s her er mitt forslag: Dere kommer alle og bor hos meg, ogs lever vi lykkelige i USA s lenge vi lever. Deal?

~ Don't let today's weakness ruin tomorrow's dream's ~

- Elly

2 kommentarer

Anne(Petterseeen, hvis du ikke skjnte det. Bare tuller. Sklart gjorde du det.)

31.08.2012 kl.16:20

Du kommer tilbake en dag! Akkurat som meg! Og alle vil vre der! ;) <3

Elly i USA

31.08.2012 kl.21:43

Anne(Petterseeen, hvis du ikke: Jeg vet jo det? Og det er jo du som kommer sist da, s DA vil alle vre der<3

Skriv en ny kommentar

Elly i USA

Elly i USA

17, Krager

Heisann! Jeg er utvekslingsstudent i USA skoleret 2012/2013 med STS High school. Jeg bor i Wabash, Indiana og dette er mten jeg vil fortelle om ret mitt p! Jeg er lidenskapelig opptatt av fotografering og utfordringer som setter kreativiteten min p spissen. Detaljfrik. Perfeksjonist. Temperamentsfull. Det strste kaoset du noengang vil mte. Om ikke annet er oppgitt: Elly Kittilsen p alle bilder/videoer/tekster Kontakt: elly.kit@hotmail.com

. bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits