Så nære at det er grusomt lenge igjen

Hei dere!

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette uten å bli mistolket, men jeg skal prøve forde. 

Folk rundt meg har begynt å mase mye på hvor liten tid jeg har igjen, og spesielt vertsmor forteller meg daglig at jeg har en stor jobb foran meg med å ordne alt som skal ordnes før hjemreise, og hvordan jeg konstant kaster bort dyrebar tid jeg aldri får igjen. Ikke det, hun har jeg jo aldri vært bra nok for uansett, men det får meg til å føle meg som om jeg svever rundt i en "mellomting". Hun ser på utvekslingsåret mitt som over, mens det forstatt er over tre måneder til jeg skal hjem. Tre måneder er ingenting, tenker kanskje du nå, men før du går så langt vil jeg bare minne deg på hvor mye lenger tre måneder plutselig blir når du ikke har vært hjemme på 7 måneder fra før av. Det er faktisk ikke så sinnsykt enkelt. Det virker som om mange tror at så fort du får julen overstått er året så og si over. Ja, det går fort, det går faktsik alt for fort. Jeg føler jeg står midt i Sahara og prøver å drikke vann med bare hendene. Det er borte før jeg rekker å blunke. Men det går ikke så fort at jeg ikke rekker å ha dager som denne. Det går ikke så fort at jeg ikke rekker å tenke på hva som var hjemme og at den plassen faktisk ikke finnes lenger. Alle har alltid sagt at allting kom til å være som før når jeg kom hjem igjen.. vel, kanskje for noen, men jeg reiser hjem til et helt nytt liv. Nye mennesker, nye omgivelser, nytt alt. Jeg vet fortsatt ikke helt hva jeg syns om det. Alt jeg vet er at det blir annerledes. 

Vennene mine har allerede begynt å snakke om hvor rart det blir når jeg drar. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg syns om det heller. Jeg vet ikke om dette høres veldig feil ut, men jeg begynner igrunn å bli litt lei. Det er ingen her som vet hva det vil si å sette andre foran seg selv. Jeg klarer bare ikke alle de egoistiske menneskene lenger. Jeg er lei av å bli sett på som et barn, det er ingen i dette landet som blir behandlet med noen form for respekt før de er 30 år og gift. Jeg dør innvendig av alle de stygge kommentarene jeg får av voksne mennesker, bare fordi jeg er for ung og dum til å bry meg. Kanskje her, men ikke der jeg kommer fra. Jeg vet jeg ikke har nevnt dette på bloggen før, men ting er faktisk ikke så himla rosenrødt, og jeg kjenner det skal bli fantastisk godt å bo sammen med noen som bryr seg om meg og faktisk viser litt omsorg igjen. Jeg er så lei av å være helt alene. 

Du skulle ikke tro at navnet mitt var så alt for vanskelig å uttale, men Kittilsen uttales visstnok på en måte amerikanere ikke klarer å bevege munnen sin. Det reulterer i at jeg blir kalt alt fra "Ell" til  "Norway" og ganske enkelt "The foreign kid".. dette er ting som egentlig ikke plager meg det grann, jeg svarer på det meste, men jeg må helt ærlig innrømme at det å konstant være utlendingen har gått fra å være et godt knippe fantastiske unnskyldninger til å bli et evig jag om at jeg ikke passer inn. Jeg savner å høre til.

Nå må du ikke tro at jeg ikke trives, for det gjør jeg jo fortsatt, det er bare det at hvis du pirker nok på en og samme plassen, ender du stort sett opp med at det går hull, ikke sant? Det må være den dårligste metaforen noensinne. Samme søren.

Jeg har det bra, og det er fortsatt MYE mer jeg skal oppleve før jeg setter kursen hjem, jeg er bare litt usikker og har litt for mange tanker om det meste.

Hva om annerledes ikke er en bra ting? Jeg er egentlig bare redd. For alt.

- Elly

8 kommentarer

American 4 A YEAR

28.02.2013 kl.03:53

Føler med deg:S

Skal ikke være lett dette her, men du får bare leve i nuet og nyte tiden her... Føler det blir vanskelig å forlate USA, samtidig som jeg vil hjem, men vet jo ikke hvordan det blir å komme hjem igjen heller...

Tante

28.02.2013 kl.08:06

Syns du er flink jeg!!! Tenk så nye du har fått upplever dette året :-) Mange klemmer til deg:-)

Sara

01.03.2013 kl.00:09

Så utrolig bra skrevet! Endelig fikk noen satt ord på det jeg også føler, men aldri helt har forstått. Og metaforen din, den synes jeg passet veldig bra.

Anne Jensen

05.03.2013 kl.20:42

Hei kjære deg! Alt skal nok gå bra, ikke tenk så alt for mye på det andre sier, det er rett og slett ingen vits! Dette er ditt år og du skal få lov til å gjøre akkurat det du vil med det. Året våres i USA og England er faktisk snart over men det er både godt og vondt. Jeg synes du er flink jeg! Du kan bare tenke på hvor mye du har lært om deg selv og andre + kulturer også! klem

Elly i USA

06.03.2013 kl.16:32

American 4 A YEAR: Det er godt å se at jeg ikke er den eneste som føler det sånn! Lykke til videre!

Elly i USA

06.03.2013 kl.16:34

Anne Jensen: Denne trengte jeg, søte du <3 Det er så sant det du sier, jeg trenger bare litt hjelp til å innse det. Tusen takk <33 Håper den siste tiden din i England blir AMAZING <33

Anne Jensen

11.03.2013 kl.20:46

Jeg håper du har det bra! Men jeg er også her for deg hvis du vil prate, fordi jeg vet hvor hardt det kan være noen ganger. Det er mange ganger jeg tenker at jeg ikke har blitt god nok i engelsk eller hva gjør folk hjemme nå men egentlig så har ikke alt dette så mye å si, vi har vært et helt år vekk og vi har lært så mye forskjellig , og det er så sykt kult å tenke :) hihii... klem

Elly i USA

11.03.2013 kl.22:58

Anne Jensen: Du har så rett! Vi har virkelig et stort forsprang på mange måter fra det vi ville hatt nå om vi ble hjemme! :D Vi er tøffere enn vi ser ut som, kjære deg! <3

Skriv en ny kommentar

Elly i USA

Elly i USA

17, Kragerø

Heisann! Jeg er utvekslingsstudent i USA skoleåret 2012/2013 med STS High school. Jeg lever i nuet og kjører YOLO all the way! 'Murica<3 Jeg er lidenskapelig opptatt av fotografering og utfordringer som setter kreativiteten min på spissen. Detaljfrik. Perfeksjonist. Temperamentsfull. Det største kaoset du noengang vil møte. Om ikke annet er oppgitt: © Elly Kittilsen på alle bilder/videoer/tekster Kontakt: elly.kit@hotmail.com

. bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits